Pilegrimsreiser
Kalenda Maya






medieval.org
Kirkelig Kulturverksted FXCD 184
1997





1. Postquam calix Babilonis  [4:13]   Olassekvens fra Missale Nidrosiense

2. St. Olavs kappsigling  [3:51]   Norsk middelalderballade
[tekst: Fyresdal (Telemark) transkr. av Rikard Berge,
melodi: Sunnmøre , transkr. av Ole Mørk Sandvik
]

3. Sigvart Skalds kvad  [4:45]   Norsk middelalderballade

4. Cuncti simus concanentes  [5:05]   Fra Llibre Vermell   LV 6


5. Los set gotxs  [3:41]]   Fra Llibre Vermell   LV 5

6. Lux illuxit laetabunda  [3:26]   Olassekvens fra Missale Nidrosiense
[Øystein Erlendsson]

7. Retrouvange novelle  [4:41]   Trouvèreballade, Jacques de CAMBRAI

8. St. Jakob  [5:09]   Norsk/svensk middelalderballade

9. Cantiga nr. 26  [4:54]   Fra Cantigas de Santa Maria CSM 26
[Non é gran cousa]

10. Cantiga nr. 49  [3:31]   Fra Cantigas de Santa Maria CSM 49
[Ben como aos que van por mar]

11. Dum Pater familias  [5:13]   Codex Calixtinus   cc 117

12. Parti de mal  [2:53]   Trouvèreballade

13. Palästinalied  [6:22]   Minnesangerlied. Walther von der VOGELWEIDE

14. Urbs beata Jerusalem  [4:18]   Hymne fra middelalderen
[Å, jerusalem, du sæle by]








Kalenda Maya
Sverre Jensen

Tone Hulbækmo — sang, harpe, lyre, perkusjon
Sidsel Brevig — fidler, rebec, sang
Sverre Jensen — mandora, langeleij, dreielire, psalter, langhalset lutt
Hans Fredrik Jakobsen — fløyter, arabisk lutt, sekkepipe, kantele
Célio de Carvalho — darbuka, tamburin, runebomme, sylinder-trommer, bjeller



Produsent: Hennig Sommerro


Innspilt i Nidowsdomen. 17.- 29. april 1997

Kor på 4 og 5 :
Beate Indrebø Hovland, Petra Bjørkhaug, Anne Kleivset, Knut Størdal, Erik Jacobsen, Øyvind Engen

Arrangementer:
Sverre Jensen: 4 · 5 · 7 · 9 · 11 · 12
Hans Fredrik Jacobsen: 2 · 3 · 5 · 6 · 10 · 13 · 14
Tone Hulbækmo: 1 · 3 · 5 · 8
Sidsel Brevig: 5 · 13

Lydtekniker: Alf Christian Hvidsteen
Krusifikset «Det femte gleda» er laget av Gunnar Torvund tit denne produksjonen.
Foto av Kalenda Maya og krusifikset: Sissel Flo Nilsen
Grafisk designer: Kari Steinnes Christoffersen
Omtale av sangene og manuskriptene: Sverre Jensen og Tone Hulbækmo
Engelsk oversettelse: Judith Sofranko
Omslagskoordinasjon: Ragnhild Svoren








«Europas kultur er en pilegrimskultur» er det blitt hevdet. Det tegnes et bilde - som middelalderen gav oss - av slektenes ubrutte rekke av pilegrimer på vei mot en bedre verden for seg og sine.

Et vesentlig ledd i pilegrimens vandring å se fremover!

Ved inngangen til et nytt årtusen snur man seg og ser mot den gamle pilgrimstradisjonen. Er det noe vi har glemt? Gamle veier er merkest på ny. Mennesker vandrer igjen på felles veier mot felles mål som generasjonene før oss gikk!

I kristenheten har pilegrimveiene gått på kryss og tvers - mot alle  verdenshjørner. Kristendommens universelle tanke om at hele verden er Guds og at menneskeheten er en eneste familie, kom blant annet fram ved pilegrimsmålene i den ytre geografi. Jerusalem regnet man som det østligste punkt, Roma som den sørligste. Santiago de Compostela i Nordvest-Spania som det vestligste, og Nidaros som det nordligste. I mellom disse lå et utal små og store pilegrimsmål.

Pilgrimveiene ble kulturveier. Alle kulturelementer som kirken tok i sin tjeneste: kunst, arkitektur, litteratur, sang, musikk, o.a. ble spredt fra land til land. Ofte ble de tilpasset de lokale forhold og fikk individuelle særpreg i mange land.

I slektenes pilegrimstog har sang og musikk till alle tider skapt fellesskap. «Sangen er vår felles sfære. Det å synge er å være», heter det i et  sitat tillagt Henrik lbsen. Sangen og musikken er en vesentlig del av liturgisk liv, men også på veien til de helligstedenede hører den med. Allsangen er et uttrykk for enhet: én lengsel, én vilje, et mål og uttrykker på denne måte noe av menneskenes umistelige håp om en fremtid.

PILEGRIMPREST ARNE BAKKEN



It has been claimed that "the European culture is a pilgrim culture." A picture is drawn from the Middle Ages, of generations of unbroken ranks of pilgrims on the way towards a better world for themselves and their dear ones.

An important element of the pilgrimage is to look ahead!

At the threshold of a new millennium we turn and look back to the old pilgrim tradition.

Is there anything we have forgotten? Ancient roads are marked out anew. People again wander along common paths, towards common goals as generations before us have done!

The pilgrim roads of Christendom extended in all directions - to every corner of the earth. One way that Christianity's universal idea, that the entire world belongs to God with humanity as one big family, was made tangible was through the pilgrims' actual geographical goals. Jerusalem was considered the easternmost point, and Rome the southernmost. Santiago de Compostela in northwestern Spain was westernmost, and Nidaros the northernmost cathedral of the Middle Ages. In between lay countless small and great pilgrim centres.

Pilgrim roads become roads of culture. All the elements of cultures employed by the Church - art, architecture, literature, song, music, etc. - were spread from land to land. They were often adapted to the local environment and developed distinctive features in many countries.

Throughout generations of pilgrimages song and music have always created fellowship. "Song is our common sphere. To sing is to be alive," declares this quotation ascribed to Henrik lbsen. Song and music are an essential part of liturgical life, but they also play a part in the journey to the holy places. Community singing is an expression of unity: one yearning, one will, one goal. It thus expresses something of mankind's indispensable hope for a future.

PILGRIM PRIEST ARNE BAKKEN






Pilegrimsreiser
Pilegrimssanger av Roma, Santiago de Compostella, Jerusalem og Nidaros


Opphavet til de tre første sangene

Manuskriptet Missale Nidrosiense kom ut i 1519. Det inneholder tekster til Olavsliturgien som ble brukt i Nidarosdomen fram til reformasjonen i 1537. Prester og munker som kom til Nidaros fra kontinentet, tok ofte med seg melodier som var mye brukt på den tiden. De ble tilpasset tekster skrevet for de lokale forhold. Melodiene er kun bevart som fragmenter i Riksarkivet. Fra dette manuskriptet har vi hentet de to sekvensene Lux illuxit laetabunda og Postquam calix Babilonis.


Sang nr. 2: St. Olavs kappsigling

Teksten er etter Rikard Berge fra Fyresdal i Telemark. O. M. Sandvik nedtegnet melodien på Sunnmøre. Olav den Hellige og halvbroren Harald Hardråde kappseiler til Trondheim. Premien er Norges rike. Olav går seirende ut fordi han bøyer seg under Guds lover. Denne legendevisa er knyttet til pilegrimsferdene til Hellig Olavs skrin i Nidaros, og til sagntradisjonen rundt helgenen. Vi møter her en sammensmeltning av norrønt og kristent tankegods: Trollene Olav må kjempe mot, og lovprisning av helgenkongen som vant et evig kongedømme. Båten hans, "som går like godt til lands som til vanns", har paralleller til eventyret om Askeladden og de gode hjelperne. Legenden har også gitt seg andre utslag: Et smalt sund mellom stupbratte fjellvegger i Ny–Hellesund skal være blitt til da Olav kappseilte og kjørte tvers gjennom berget for å spare tid. Stedet heter Olavssundet den dag i dag.


Kong Olav a hans broder kjær
Del trælta om norris, skjær.
– d'æ so fager i trannhjem at hvili –

Hvo av oss som beste seile kann
han skal være kongje i norris lann.

So seilet han aver de bjerge a knolde
Til sten da bleve de sorte trolde.

Sant Olav han trudde so væl pa vårherre
Å derfor kam han tri dagar fyri.

[fra CD-heftet]


sonusantiqva.org

The Web SonusAntiqva
inicio home